jump to navigation

2014 og nytt hovudmål 14.01.14

Posted by Erik B in Uncategorized.
Tags: , , , ,
add a comment

Nytt år, nytt hovudmål

Eg går inn i det nye året med nytt hovudmål: nynorsk.  Først endra eg Facebook og fekk nyhendestraum.  Viss eg skal skrive noko i statusfeltet, må eg svare på spørsmålet: Kva har du på hjartet?  Det blir ein ny måte å føle nynorsken på: å bruke han kvar dag, eller å ha undervist i nynorsk i 17 år på i videregåande skole.  Eg lurer eigentlig på ting heile tida.  Kva kan eg skrive, kva er rett?  Samtidig krev norsk skole at elevane skal kunne analysere tekstar eller kåsere på nynorsk etter tre år med sporadisk undervisning.  Eg er framleis i tvil om den skriftlege eksamen er ein lur ting.  Det er jo ein slags tvang som kan verke meiningslaus.  Men kanskje bør ein halde fast på visse ting.  Som tremila i militæret, Hamsun og Ibsen og sidemålsstilen.  Om ikkje for anna for den språklege toleransen og respekten for norsk talemål.  Eller for at desse vestkant-FRParane ikkje skal tru at bokmålet  er skapt av Gud for at dei skal vere overklasse: innsett av kongen i sentraliseringa sitt namn.  Lenge leve periferien og provinsen, seier no eg.  Og lenge leve nynorsken!

Image

Advertisements

Norsk i videregående og iPad 30.05.11

Posted by Erik B in Uncategorized.
1 comment so far

Er norsk og iPad kompatibelt?

Jeg har siden 26. mars vært eier av en såkalt iPad 2 og har derfor fått litt tid til å reflektere over om denne kunne ha en plass innenfor norskfaget i videregående skole.  Selv bruker jeg den en god del til å lese både artikler, blogger, sosial media og såkalt seriøs litteratur.  Jeg har også brukt den til å presentere i klasserommet.  Den er faktisk veldig enkel å bruke.  I forkant hadde jeg konvertert en powerpointforelesning til Keynote.  Jeg slo på framviser og koblet med på en en liten ekstra VGA-kontakt.  Det gikk kjappere enn med PC.  Jeg har i tillegg gått til innkjøp av et ekstra stabilt stativ og Apples trådløse tastatur.  I en eventuell iPad-klasse ville jeg nok synes det har vært en fordel at elevene ikke kan multitaske, men kun kan ha et program oppe av gangen.  Alt i PDF kan leses i Kindle-applisjonen eller iBook.  Pages takler Word-formatet.  Det vil antakelig være lettere å lese og legge inn kommentarer i en stil, men dette har jeg foreløpig ikke prøvd.  Sist heldagsprøve la jeg inn i Dropbox og leste gjennom på iPad’en.

Lærebøker som applikasjoner

Når vil de første lærebøkene dukke opp som applikasjoner som elevene kan laste ned?  Og hvordan vil de være organisert?  De fleste forlagene har allerede nettsteder der enten alt innhold er offentlig tilgjengelig eller der du må kjøpe tilgang.  Dette innholdet vil nok kunne overføres til iPad.  Men det gjelder egne prinsipp for organisering av informasjon på denne plattformen, der det først og fremst er amerikanske magasin som The New Yorker og Wired som er «the cutting egde».  Det er viktig at når man først lager en produkt at man utnytter de mulighetene som er der.  Her ligger også en mulighet til å jobbe offline.  Innholdet kan ligge på harddisken og brukes hele tida, uavhengig at nett-tilgang.  Jeg kan forestille meg opplæringsdeler i skriving, å holde foredrag, lage og analysere sammensatte tekster som ikke finnes ennå.  Men jeg tror også det er viktig å integrere en slags del som er klassens «sosiale media» der produktene ligger i en læringsplattform.  Vi bruker Fronter i dag og jeg synes ikke dette fungerer godt.

Ukritisk?

Det er mulig jeg er litt ukritisk her og ikke ser alle fallgruvene.  Hvis det kommer innlegg mot dette, så skal jeg prøve å argumentere.

Fordeler:

  • Forlagene kan tjene penger umiddelbart, på tross av epleskatten. Bokhandelen er der allerede.
  • Elevene kan jobbe og lese offline.  Det fungerer bedre som leseverktøy og mer som en lærebok.
  • Det går veldig fort og skru av og på, og greit presenteringsverktøy.  Det er billig.
  • Det at forlagene kan ta seg betalt, betyr også at de kan tilby kvalitet.  (I motsetning til er mer idealistisk tilnærming)
  • Elevene får mer plass på pultene.  Labtop’ene er vanskelig å rydde vekk og ha liten batteritid.  iPad har min. 10 timer.
  • Touch-prinsippet vil gjøre enkelte ting lettere, mens andre ting er bedre på PC.

Ulemper:

  • Jeg foretrekker faktisk å produsere lengre tekster på en større skjerm, og liker å kunne multitaske når jeg skriver.
  • Det vil bli en krig mellom flere plattformer. Apple, Google, Windows og flere aktører vil kunne skape usikkerhet i det offentlige.
  • Nettidealismen som bygger på plattformer som Wikipedia, åpen kildekode og gratis læremidler som NDLA vil tape terreng.
  • For små skjermer?  Lette å skade?  Lette å stjele?  Kindle er bedre å lese på.
  • Epleskatten.  Den norske stat vil betale skatt til Apple, på samme måte som den har vært med på å finansiere Windows siden nettet startet opp.
  • Sosiale media kan bli altoppslukende og bli en stor tidstyv.  (Dette er situasjonen allerede.  Applikasjoner vil fungere offline!)

Framtida?

Jeg har allerede elever som har iPad med seg i klasserommet og som lar PC’en ligge hjemme.  De tar notater, skriver stiler og holder foredrag med iPad’en. Touchprinsippet virker for godt til å forsvinne og selv om Apple foreløpig er markedsledende, så vil de etter hvert tape terreng til de nye nettbrettene som dukker opp.  Jeg ser for meg ei framtid der de tunge lærebøkene ligger som applikasjoner på et nettbrett.  De vil være en fordel at klassen og skolen velger de samme lærebøkene, slik det fungerer i dag med papirbøker.  Det ligger en synergieffekt i klassen når vi leser de samme tekstene og driver samarbeidslæring med det samme lærestoffet.  Det vi foreløpig kan gjøre er å følge nøye med på det som skjer i utlandet.

Kom gjerne med innspill!  Dette er bare løse tanker…

Du kommer opp i: norsk, norsk og norsk! 13.05.11

Posted by Erik B in Uncategorized.
1 comment so far

I år kan mine påbygningselever med stor sannlighet komme opp i norsk hovedmål skriftlig, norsk sidemål skriftlig og norsk muntlig.  Det vil si at elevene mine kun har eksamener i norsk.  Foreløpig har de fått treff på de to første, og det gjenstår bare muntlig trekningen som skjer senere i juni.  Jeg sitter og retter heldagsprøver fra 12. mai, og skal lage en ny prøve for de som har utsatt prøve 20. mai.  Jeg lager eksamensverktsted til 24. mai og 31. mai har jeg sidemål eksamensverksted, samtidig må jeg forberede dem i muntlig pensum og repetere. Og vente på å bli utkalt som sensor til andre skolers muntlig eksamen.  Kontrasten er stor på kontoret med realfagslærere der de er ferdig med standpunkt og kan telle binders resten av året.  Jeg ble sint et times tid, og så gikk det over.  Så det er bare å gå i gang med Sisofys-arbeidet.  Og så er det folk i ledelsen som spør hvorfor vi ikke er sensor for privatister eller sensor i skriftlig eksamen.  Jepp!  250 stiler å rette er nettopp det jeg trenger akkurat nå.

Hvem vinner kampen om digitale læremidler i skolen? 08.12.10

Posted by Erik B in Uncategorized.
add a comment

Et offentlig alternativ

I 2010 er det bygget opp et offentlig alternativ med nettstedet NDLA som norske fylkeskommuner står bak.  De produserer fortløpende digitale læremidler for videregående opplæring i Norge.  Samtidig har de store forlagene satset på sine nettsteder tilknyttet lærebøkene som de gir ut.  Innenfor norskfaget finner vi disse alternativene:

Grip teksten (http://www.lokus.no) frå Aschehoug

Panorama (http://www.gyldendal.no/panorama) frå Gyldendal

Spenn (http://spenn1.cappelendamm.no) frå Cappelen Damm

Tema (http://tema.samlaget.no) frå Samlaget + (http://signatur.samlaget.no)

 NDLA (http://ndla.no/nn/fag/27).

Lokus fra Aschehoug skiller seg ut i denne sammenhengen siden det er et nettsted med brukernavn og passord.  Noen av de andre nettstedene er også passordbeskyttet i forhold til lærerressurser.

Spørsmålet man stiller seg er om den teknologiske utviklingen kan endre premissene for digitale «lærebøker».  Vi ser en endring i markedet fra fokus på web til applikasjoner fra Apple og Google.  De nye digitale lærebøkene kan bli uavhengig av nettilgang og knyttet til nettbrett som etterhvert vil få innpass i skolene.  Forlagene vil, både av rent betalingmessige grunner og pedagogiske grunner, utvikle digitale læremidler i dette formatet.  Spranget er ikke så stort fra det som innholdsmessig tilbys pr. i dag vi web og til en applikasjon som tilbys via iTunes eller Google Apps. 

Gratis eller dyr kvalitet?

Den egentlige konflikten ligger vel mellom de som mener dette bør være gratis for elevene og de som vil ta seg betalt.  Vil kvaliteten på digitale læremidler være knyttet til at de som utvikler disse får godt betalt for jobben?  Er disse applikasjonene en blindvei som blir overflødig når den neste store utviklingen kommer.  Kanskje når de nye spillteknologiene smelter sammen med sosiale medier.  Det er vanskelig å forutsi, men det ligger en prinsippielt valg her mellom det som tilbys gratis og det som er et kommersielt produkt med enormt potensiale til å selge mye til norsk skoleverk.  Hvem skal bestemme for skolene?  Byråkrater i fylkeskommunene uten faglig kompetanse?  Lærerne på de enkelte skolene?  Sentrale politikere?  Elevene?  Jeg tror at det blir viktig å avklare noen prinsippielle spørsmål og samtidig er det viktig å kunne har en langsiktig perspektiv.

Min vurdering er at det offentlige vil komme på sidelinjen når de tunge kommersielle aktørene presenterer sine kvalitetsbaserte digitale læremidler om noen år.  Spørsmålet er da om det offentlige vil ta opp konkurransen og om de vil presse gjennom sitt alternativ ovenfra og ned i systemet og velge for skolene.  De største kostnadene vil nok ligge i innkjøp av rettigheter og produksjon av innholdselementer som videoer, lydfiler og animasjoner.  Her kan det offentlige knyttet seg til Creative Commons-kulturen, mens forlagene må forhandle fram samarbeidsavtaler med kommersielle aktører.  Et viktige spørsmål er for eks. om nrk.no/skole vil gjøre en avtale med forlag eller lage sin egen plattform eller applikasjon som de selger eller tilbyr gratis til skolene.

Foreløpig er bruk av digitale læremidler i skolen preget av en rekke barnesykdommer.  Underholdning og sosiale medier er for tilgjengelig for elevene og virker forstyrrende på læringen.  Innholdet som tilbys på nettet er av ujevn kvalitet og vi mangler relevant innhold.  Er løsningen på dette applikasjoner  som i større grad virker uavhengig av nettilgang og som en utviklet med fokus på relevans og kvalitet?  Da må vi også være villig til å betale for dette.

Norsk sidemålseksamen for påbygningselevar i morgon 27.05.10

Posted by Erik B in Uncategorized.
add a comment

Å være eller å vere flink å skrive nynorsk

I august 2009 møtte eg 30 blide andlet i klasserommet. Dei var elevar som skulle ta norsk i ein påbygningsklasse. Bakgrunnen deira var blanda, men eg kan nok trygt seie at når det gjeld kompetansen i nynorsk skriftleg, så var det meste borte frå det vesle dei fekk med seg frå ungdomsskulen. Så det var berre å starte på nytt med heilt enkle oppgåver kvar veke. Første time på torsdagane blei satt av til skriftleg nynorskopplæring. Dette er elevar som i slit med hovudmålet sitt og ofte har ymse skrivevanskar. I dag, torsdag 27. mai hadde eg min siste nynorsktime. I morgon skal dei skrive på sidemålseksamen og det er for enkelte avgjerande om dei kan byrje på utdanninga dei har planlagt til hausten. Viss dei har for mange språkfeil, stryk dei og får ikkje vitnemål.

Mange manglar motivasjon

Mange av elevane har slite med motivasjonen dette året. Dei slit med rettskriving i hovudmål og sidemålet kjem som ei ekstra bør. Sensorane forventar at dei skal kunne skrive flytande og god nynorsk. Er det muleg? Ja! Eg har elevar som har gått frå karakteren 2 til 5 gjennom dette året. Men desse tilhøyrer unntaka. Fleirtalet slit med grammatikkforståing og det å kunne skilje dialekt, bokmål, svensk og nynorsk. Viss vi samanliknar med vanlege allmennfagelevar, så har dei tre år på seg og kan byggje direkte kunnskapen frå ungdomsskulen. Slik at vegen fram til eksamen blir lettare med fleire forsøk på å skrive tekstar og meir undervisning.

Mene mene tekel ufarsin

Den grammatiske koden og språklege skriveforstyrringar

Det er alltid nokre elevar som skjøner koden kjapt og klarer å tileigne seg den skriftlige kompetansen, men mange slit og det er ikkje til å leggje skjul på at desse elevane også slit andre fag og med høgt fråvær. Men det er nynorsk skriftleg eksamen som gjer det avgjerande utslaget i stadig nye generasjonar: Du er vege og er funne for lett! Du får ikkje vitnemål. Blant desse elevane finst óg døme som har 5 både i naturfag og matematikk. Og eg spør meg sjølv: Sjølv om det høgaste ønskjet til mange jenter i dag er å bli vege og funne for lett, så har vel denne praksisen meir til felles med det latinske regimet som herska i ein periode i Noreg.

Kva er bodskapen?

Viss du spør meg om eg kjenner meg stø i sidemålet, så er svaret nei.  Eg er lektor i norsk og har undervist i 16 år.  Eg tyr til ordboka ofte og det kjem jo stadig nye former som er tillate og ikkje tillate å bruke i dei to målformene.  Me brukar så mykje tid og krefter på dette at vi går oss vill i ein skog av språk, innhaldet får lide.  Eg er stadig i tvil.   Eg kjenner blikket til dei kritiske brukarane som har dette som hovudmål.  Kva med elevane då?  Dei mest samvitsfulle sit i timevis og slår opp nesten kvart einaste ord og dermed mister dei verdifull tid til å gjere teksten til ein god stil.  Og i morgon brakar det laus igjen.  Kven blir funne for lett?

Den nye elevdingsen? 27.01.10

Posted by Erik B in Uncategorized.
add a comment

Hva har jeg brukt av digitale verktøy i norskundervisningen? 13.10.09

Posted by Erik B in Uncategorized.
2 comments

Digitale verktøy

De siste tre årene har elevene vært utstyrt med bærbar PC i videregående skole og vi har gått gjennom en gradvis innføring av digitale verktøy i norskundervisningen.  Det er imidlertid først i år at jeg oppdaget at elevene ikke har behov for opplæring i for eks. Word/stavekontroll, Powerpoint eller Læringsplattformen Fronter.  Men som norsklærer vil jeg jo gjerne at de skal beherske flere verktøy som de kan bruke i norskfaget.  Jeg har begrenset med tid til dette, så jeg har bestemt meg for å introdusere et nytt verktøy hver måned.

Et verktøy med en konkret oppgave  hver måned

I september prøver elevene ut GoAnimate i forhold til diktsjangeren.  I neste måned oktober skal de få bruke en digital tidslinje i forhold til de litterære periodene fram til realismen.  Hvor skal så disse arbeidene publiseres?  Jeg har valgt å opprette en lukket ning-nettverk for klassen.  Et alternativ er jo å la dem blogge eller å integrere dette i læringsplattformen.  Jeg opplever at ning-verktøyet fungerer godt, som en slags digital del av klasserommet.  Her kan jeg gi en samlet vurdering av innsatsen på slutten av året.  I november skal de lære seg å bruke tillegg Scrapbook som Mozilla Firefox har for å samle kilder til en skriveprosjekt.  Dette er også et «lovlig» verktøy i forhold til eksamen til sommeren.  I desember kommer elevene til å redigere video og legge disse ut på YouTube eller på ning-nettverket vårt.  Moviemaker er en et greit valg her.  Men elevene har ofte selv bedre program liggende.  Jeg har valgt å knytte videoprosjektet til den litterære fagområdet som kalles: Det moderne prosjektet.

Andre verktøy

Ved slutten av første termin vil jeg, som tidligere sagt, plukke ut 4-5 arbeider og gi en samlet vurdering som teller som aktivitet i det digitale klasserommet.Andre termin er ikke ferdig planlagt, men det finnes jo 4 -5 verktøy jeg kan tenke meg å introdusere i løpet av våren.  Et spennende verktøy som jeg nylig har oppdaget er Prezi, en slags kombinasjon av tankekart og presentasjons-verktøy som virker veldig spennende.  De flinkeste elevene vil nok kunne bruke dette i forhold til fordypningsoppgaven.  Ellers vil jeg komme tilbake med en ny artikkel med en vurdering av digitale elevarbeider i året som gikk.

Stem 24.06.09

Posted by Erik B in Uncategorized.
add a comment

Valget og den videregående skolen 24.06.09

Posted by Erik B in Uncategorized.
add a comment

Stortinget

Snart er det bare å stålsette seg for høstens politisk utspill og valgflesk knyttet til skolen. Hvor mye vet egentlig journalister og politikere om hva som foregår i den videregående skolen? Det hadde vært interessant med en spørre-undersøkelse. Når man ser de unyanserte artiklene og de kunnskapsløse debattinnleggene fra landets folkevalgte, så kan man jo begynne å lure litt. Situasjonen i den videregående skolen er absolutt noe som angår stortingsrepresentantene og de fylkesvalgte politikerne. Men hvor lenge siden er det de og journalistene har vært i et vanlig norsk klasserom? Det er antakelig mer nyttig å kunne sjonglere med sjokkerende statistikk som avslører den sittende regjering. Eller delta i den mediatilpassede debatten om privatisering, skaut, frafall, mobbing,  uro og Pisaundersøkelser.

Dagorden

Men hva vil vi som lærere i den videregående skolen at politikere og journalister skal ta opp og diskutere?  Det er greit med å si: Nei, ikke det igjen, huff, så kunnskapsløse de er.  Hva kan vi sette på dagsorden som et problem eller en utfordring?  Noen forslag?

God sommer!  Tar ferie og blir off-nett til august…

Gjett karakteren! (Skriftlig eksamen vår 2009) 23.06.09

Posted by Erik B in Uncategorized.
11 comments

(Oppgave 1)   se oppgave og sensorveilledning her

Definisjonen på Norge – før og etter Donald Duck.

Landet vårt kan defineres og oppsummeres på ulike måter. Hva som ligger i definisjonen er opp til forfatteren av den og deres tanker og meninger. Bjørnstjerne Bjørnson skrev i 1859 ”Ja, vi elsker dette landet”. Der oppsummerer han mange av Norges viktigste historiske hendelser, naturen og landskapet. I 2002 skrev Gro Dahle sin egen definisjon eller oppsummering av Norge og landets viktigste kjennemerker. Teksten ”Norge i fløtesaus” vant en konkurranse på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Dahle har utelatt det aller meste av Norges historie, men tatt med noe annet viktig. Norge har fått mange kjennemerker opp gjennom tiden, ting som man gjerne kaller ”typisk Norsk”.

Man kan si at begge disse tekstene definerer landet vårt på en dekkende måte, men er også vidt forskjellige og har med seg veldig ulike faktorer.

Det er tydelig at disse to forfatterne har meget ulik oppfatning av hva som er viktig å fokusere på for å fremmet nasjonalfølelsen hos det Norske folk og man må også ta med i betraktning at tekstene faktisk er skrevet med nesten 150 års mellomrom.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) skrev diktet ”Ja, vi elsker dette landet” i 1859, og diktet er hentet fra Digte og sange, 1870. Teksten ble omskrevet i 1863 og brukt som nasjonalsang året etter. Teksten brukes den dag i dag som nasjonalsang og er en sang de aller fleste nordmenn har et forhold til. Teksten er bygd opp av 7 vers (ifølge denne oppgaven eksamensoppgaven). Hvert vers består av 8 strofer, der første og tredje strofe rimer og andre og fjerde strofe rimer.

”Ja, vi elsker dette landet” handler om nasjonalitetsbygging og nasjonalfølelse. Bjørnson tar opp dette med at vi har vært i union med Danmark og blitt angrepet av Sverige. Han sier deretter at vi ble et selvstendig land tilslutt. Teksten har med sentrale personer som bidro til at Norge ikke gikk tapt til andre, for eksempel Harald Hårfagre. Han er regnet som en av de kongene som var med på å samle Norge til et rike. Teksten fokuserer hovedsakelig på dette med oppbyggingen av Norge som et rike og personer og hendelser som bidro til et fritt og selvstendig Norge. Dette er nesten det viktigste som har hendt i vårt land og uten disse hendelsene og personene kunne vi enda vært værende i union med Danmark eller Sverige, eller i verste fall blitt solgt til et annet land. Det er dette Bjørnson fokuserer på og derfor passer sangen meget godt til det formålet vi bruker den til i dag.

Bjørnson får frem sine synspunkter og understreker dem med ulike virkemidler. For det første gjentar han de fire første linjene i første vers også i siste vers, som blant annet inneholder, ”Ja, vi elsker… ”. Overskriften er også ”Ja, vi elsker”. Han bringer frem en sterk patriotisk følelse. Dette gjør han med å ta opp det som skjedde i Fredrikshald i 1716. Borgerne satte fyr på byen for å hindre at svenskene skulle ta byen. At man gjør dette, ødelegger sin egen by sier mye om at det betyr ingenting at byen er ødelagt eller ruinert, så lenge man klarer å beholde landet sitt og gjøre motstand når noen truer friheten og selvstendigheten.

Han tar også opp at landet har vært gjennom mye opp gjennom tiden, det har herjet vikinger, kriger, bebyggelse og liv i landet i flere tusen år. Han bruker skriftlige bilder eller illustrasjoner på dette, for eksempel sier han, ”… som det stiger frem, furet værbitt over vannet.. ”. Han appellerer til leseren gjennom beskrivelser av ulike hendelser og av nordmenn som modig sloss og kvinner som stod opp og var som menn. På denne tiden ble kvinner sett på som svakere enn menn, og mindre intelligente. Dermed sier det mye at kvinnene nettopp stod opp som menn, fordi det viser at det virkelig trengtes at alle stod frem og kjempet. Bjørnson nevner også at vi tilslutt fikk frihet, selv om vi hadde vært naive. Men med hjelp fra Herren, fikk vi tilslutt friheten vår.

Da dette diktet kom ut på midten av 1800 tallet var det ting som dette som inspirerte og ga nasjonalfølelse til nordmennene. Det var jo utenkelig at noen skulle stå på gaten å selge kebab eller at man leste Donald Duck mens man slappet av foran peisen på ei hytte til 2 millioner.

”Norge i fløtesaus” er skrevet av Gro Dahle i forbindelse med en skrivekonkurranse arrangert på Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2002. Konkurransen gikk ut på å lage et globalt supplement til ”Ja, vi elsker”.

Teksten er bygd opp av 5 vers, der to av de er refrenger. I tillegg er det en slags innledning på teksten før første vers, bestående av 9 strofer. Hvert av hovedversene består av 14 – 16 strofer, og refrengene av 13 strofer. Man kan dermed si at det er et nokså langt dikt. I alle versene rimer sisteordet i hver strofe på den neste. Altså to og to strofer rimer på hverandre.

Temaet i teksten er Norge, Norge, Norge og Norge. Forfatteren nevner ordet Norge hele 28 ganger. Med dette tror jeg hun mener å understreke at mange nordmenn er av den oppfatning at ”lille” Norge er et så veldig stort land. Norge har bare rundt 5,5 millioner innbyggere, noe som er lite i forhold til enkelte byer rundt om i verden som har 11 – 12 millioner innbyggere. Det er muligens hun mener det er en litt egosentrisk og selvhøytidelig måte å se vårt eget land på. For eksempel skriver hun i refrengene, ”Vi tenker, vi tenker som rognebær”. Med dette kan hun mene at vi bare henger der i klynger, og at vi tenker som bær. Nettopp fordi bær ikke kan tenke, gjør det oss ”dumme” og naive i forhold til landet vårt. Rognebær finnes det mye av, og de henger i store klynger, uten at de egentlig har noen viktig funksjon for oss bortsett fra å vises godt og lage litt farger i naturen. Det er kanskje det forfatteren mener, Norge er et land som vises godt i resten av verden, med sin aktive utenrikspolitikk, støtte og hjelp til u-land og medlem av NATO og FN. Men egentlig er vi bare opptatte av Diplomis, hyttepalass og Grandiosa. Et utdrag fra teksten kan understreke dette mer tydelig, ”For det er Norge Norge midt på kloden, og is og brus i pølseboden”. ”Norge Norge nå på salg, Norge demokratisk valg. Onkel Skrue, Donald Duck… ”

Forfatteren av denne teksten bruker en del virkemidler som får bedre fram en del av synspunktene hennes. Det mest synlige virkemidlet er repetisjon. Hun skriver ordet Norge som sagt mange ganger og også Norge AS og det får den effekten at når man leser det syns man det er opplagt at Norge er litt ”sjøldigger”. At vi syns høyt om oss selv.

Et annet virkemiddel hun bruker er kjente ord som beskriver kjente ting eller varer vi er opptatte av eller glade i. Hun bruker ikke beskrivende språk, eller skriftlige illustrasjoner. Som leser får man sterke assosiasjoner til ordene hun har skrevet, som for eksempel: Kebab, helmelk, jordbær, Ari og fotball Norge. Alle disse ordene er viktige for oss nordmenn fordi de bringer fram gode eller dårlige minner. Vi forbinder slike ord med ting som er vanlige i landet vårt og som betyr mye for oss. Alle husker de viktige landskampene, å kjøpe kebab før taxituren hjem en lørdagsnatt, Ari Behn som på tross av alt giftet seg med eventyrprinsessa og den førstefødte til kongeparet og ikke minst superherlige norske jordbær til 95 kr kurven. Dermed klarer også Dahle på linje med Bjørnstjerne å skape en sterk nasjonalitetsfølelse og stolthet over landet hos leseren.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev datidens moderne nasjonalsang, og 150 år senere skriver Dahle den nye og moderne nasjonalsangen. Det viser at fokuset på hva om definerer vårt land er flyttet fra det elementære og grunnleggende og over til det overfladiske. Bjørnson er opptatt av grunnleggelsen av landet og dannelsen av en selvstendig nasjon, mens Dahle er opptatt av hva nordmenn i dag er bruker tiden på. Det er hovedsakelig underholdning hun ramser opp og lite viktig historie. Men hun tar med en del viktige elementer i sin definering av Norge, som for eksempel gass, demokrati og kongehuset.

Så tilslutt vil jeg bare nevne at selv om diktet til Dahle beskriver og definerer landet vårt meget godt slik det er i dag, er det viktig og ikke glemme fundamentet og det grunnleggende i vår historie og i vårt land. Bjørnson minner oss på dette hver eneste 17. mai, når vi går i tog og synger nasjonalsangen vår. Det er viktig å ikke glemme historien, for da er det stor fare for at historien gjentar seg. Vi vil ikke gi slipp på å være en selvstendig stat! Men da må vi ikke glemme at naivitet kan føre oss tilbake dit vi engang var. Det er dette disse to tekstene minner oss på, og håper vi kan ha i bakhodet mens vi spiser kroneis og ser på Norge i fotball VM.