Gjett karakteren! (Skriftlig eksamen vår 2009)

(Oppgave 1)   se oppgave og sensorveilledning her

Definisjonen på Norge – før og etter Donald Duck.

Landet vårt kan defineres og oppsummeres på ulike måter. Hva som ligger i definisjonen er opp til forfatteren av den og deres tanker og meninger. Bjørnstjerne Bjørnson skrev i 1859 ”Ja, vi elsker dette landet”. Der oppsummerer han mange av Norges viktigste historiske hendelser, naturen og landskapet. I 2002 skrev Gro Dahle sin egen definisjon eller oppsummering av Norge og landets viktigste kjennemerker. Teksten ”Norge i fløtesaus” vant en konkurranse på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Dahle har utelatt det aller meste av Norges historie, men tatt med noe annet viktig. Norge har fått mange kjennemerker opp gjennom tiden, ting som man gjerne kaller ”typisk Norsk”.

Man kan si at begge disse tekstene definerer landet vårt på en dekkende måte, men er også vidt forskjellige og har med seg veldig ulike faktorer.

Det er tydelig at disse to forfatterne har meget ulik oppfatning av hva som er viktig å fokusere på for å fremmet nasjonalfølelsen hos det Norske folk og man må også ta med i betraktning at tekstene faktisk er skrevet med nesten 150 års mellomrom.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) skrev diktet ”Ja, vi elsker dette landet” i 1859, og diktet er hentet fra Digte og sange, 1870. Teksten ble omskrevet i 1863 og brukt som nasjonalsang året etter. Teksten brukes den dag i dag som nasjonalsang og er en sang de aller fleste nordmenn har et forhold til. Teksten er bygd opp av 7 vers (ifølge denne oppgaven eksamensoppgaven). Hvert vers består av 8 strofer, der første og tredje strofe rimer og andre og fjerde strofe rimer.

”Ja, vi elsker dette landet” handler om nasjonalitetsbygging og nasjonalfølelse. Bjørnson tar opp dette med at vi har vært i union med Danmark og blitt angrepet av Sverige. Han sier deretter at vi ble et selvstendig land tilslutt. Teksten har med sentrale personer som bidro til at Norge ikke gikk tapt til andre, for eksempel Harald Hårfagre. Han er regnet som en av de kongene som var med på å samle Norge til et rike. Teksten fokuserer hovedsakelig på dette med oppbyggingen av Norge som et rike og personer og hendelser som bidro til et fritt og selvstendig Norge. Dette er nesten det viktigste som har hendt i vårt land og uten disse hendelsene og personene kunne vi enda vært værende i union med Danmark eller Sverige, eller i verste fall blitt solgt til et annet land. Det er dette Bjørnson fokuserer på og derfor passer sangen meget godt til det formålet vi bruker den til i dag.

Bjørnson får frem sine synspunkter og understreker dem med ulike virkemidler. For det første gjentar han de fire første linjene i første vers også i siste vers, som blant annet inneholder, ”Ja, vi elsker… ”. Overskriften er også ”Ja, vi elsker”. Han bringer frem en sterk patriotisk følelse. Dette gjør han med å ta opp det som skjedde i Fredrikshald i 1716. Borgerne satte fyr på byen for å hindre at svenskene skulle ta byen. At man gjør dette, ødelegger sin egen by sier mye om at det betyr ingenting at byen er ødelagt eller ruinert, så lenge man klarer å beholde landet sitt og gjøre motstand når noen truer friheten og selvstendigheten.

Han tar også opp at landet har vært gjennom mye opp gjennom tiden, det har herjet vikinger, kriger, bebyggelse og liv i landet i flere tusen år. Han bruker skriftlige bilder eller illustrasjoner på dette, for eksempel sier han, ”… som det stiger frem, furet værbitt over vannet.. ”. Han appellerer til leseren gjennom beskrivelser av ulike hendelser og av nordmenn som modig sloss og kvinner som stod opp og var som menn. På denne tiden ble kvinner sett på som svakere enn menn, og mindre intelligente. Dermed sier det mye at kvinnene nettopp stod opp som menn, fordi det viser at det virkelig trengtes at alle stod frem og kjempet. Bjørnson nevner også at vi tilslutt fikk frihet, selv om vi hadde vært naive. Men med hjelp fra Herren, fikk vi tilslutt friheten vår.

Da dette diktet kom ut på midten av 1800 tallet var det ting som dette som inspirerte og ga nasjonalfølelse til nordmennene. Det var jo utenkelig at noen skulle stå på gaten å selge kebab eller at man leste Donald Duck mens man slappet av foran peisen på ei hytte til 2 millioner.

”Norge i fløtesaus” er skrevet av Gro Dahle i forbindelse med en skrivekonkurranse arrangert på Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2002. Konkurransen gikk ut på å lage et globalt supplement til ”Ja, vi elsker”.

Teksten er bygd opp av 5 vers, der to av de er refrenger. I tillegg er det en slags innledning på teksten før første vers, bestående av 9 strofer. Hvert av hovedversene består av 14 – 16 strofer, og refrengene av 13 strofer. Man kan dermed si at det er et nokså langt dikt. I alle versene rimer sisteordet i hver strofe på den neste. Altså to og to strofer rimer på hverandre.

Temaet i teksten er Norge, Norge, Norge og Norge. Forfatteren nevner ordet Norge hele 28 ganger. Med dette tror jeg hun mener å understreke at mange nordmenn er av den oppfatning at ”lille” Norge er et så veldig stort land. Norge har bare rundt 5,5 millioner innbyggere, noe som er lite i forhold til enkelte byer rundt om i verden som har 11 – 12 millioner innbyggere. Det er muligens hun mener det er en litt egosentrisk og selvhøytidelig måte å se vårt eget land på. For eksempel skriver hun i refrengene, ”Vi tenker, vi tenker som rognebær”. Med dette kan hun mene at vi bare henger der i klynger, og at vi tenker som bær. Nettopp fordi bær ikke kan tenke, gjør det oss ”dumme” og naive i forhold til landet vårt. Rognebær finnes det mye av, og de henger i store klynger, uten at de egentlig har noen viktig funksjon for oss bortsett fra å vises godt og lage litt farger i naturen. Det er kanskje det forfatteren mener, Norge er et land som vises godt i resten av verden, med sin aktive utenrikspolitikk, støtte og hjelp til u-land og medlem av NATO og FN. Men egentlig er vi bare opptatte av Diplomis, hyttepalass og Grandiosa. Et utdrag fra teksten kan understreke dette mer tydelig, ”For det er Norge Norge midt på kloden, og is og brus i pølseboden”. ”Norge Norge nå på salg, Norge demokratisk valg. Onkel Skrue, Donald Duck… ”

Forfatteren av denne teksten bruker en del virkemidler som får bedre fram en del av synspunktene hennes. Det mest synlige virkemidlet er repetisjon. Hun skriver ordet Norge som sagt mange ganger og også Norge AS og det får den effekten at når man leser det syns man det er opplagt at Norge er litt ”sjøldigger”. At vi syns høyt om oss selv.

Et annet virkemiddel hun bruker er kjente ord som beskriver kjente ting eller varer vi er opptatte av eller glade i. Hun bruker ikke beskrivende språk, eller skriftlige illustrasjoner. Som leser får man sterke assosiasjoner til ordene hun har skrevet, som for eksempel: Kebab, helmelk, jordbær, Ari og fotball Norge. Alle disse ordene er viktige for oss nordmenn fordi de bringer fram gode eller dårlige minner. Vi forbinder slike ord med ting som er vanlige i landet vårt og som betyr mye for oss. Alle husker de viktige landskampene, å kjøpe kebab før taxituren hjem en lørdagsnatt, Ari Behn som på tross av alt giftet seg med eventyrprinsessa og den førstefødte til kongeparet og ikke minst superherlige norske jordbær til 95 kr kurven. Dermed klarer også Dahle på linje med Bjørnstjerne å skape en sterk nasjonalitetsfølelse og stolthet over landet hos leseren.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev datidens moderne nasjonalsang, og 150 år senere skriver Dahle den nye og moderne nasjonalsangen. Det viser at fokuset på hva om definerer vårt land er flyttet fra det elementære og grunnleggende og over til det overfladiske. Bjørnson er opptatt av grunnleggelsen av landet og dannelsen av en selvstendig nasjon, mens Dahle er opptatt av hva nordmenn i dag er bruker tiden på. Det er hovedsakelig underholdning hun ramser opp og lite viktig historie. Men hun tar med en del viktige elementer i sin definering av Norge, som for eksempel gass, demokrati og kongehuset.

Så tilslutt vil jeg bare nevne at selv om diktet til Dahle beskriver og definerer landet vårt meget godt slik det er i dag, er det viktig og ikke glemme fundamentet og det grunnleggende i vår historie og i vårt land. Bjørnson minner oss på dette hver eneste 17. mai, når vi går i tog og synger nasjonalsangen vår. Det er viktig å ikke glemme historien, for da er det stor fare for at historien gjentar seg. Vi vil ikke gi slipp på å være en selvstendig stat! Men da må vi ikke glemme at naivitet kan føre oss tilbake dit vi engang var. Det er dette disse to tekstene minner oss på, og håper vi kan ha i bakhodet mens vi spiser kroneis og ser på Norge i fotball VM.